Om Brev
Hvorfor finnes Brev?
Vi lever i en tid der alt skriker etter oppmerksomheten din. Algoritmer er designet for å holde deg i en evig loop, og ordene dine drukner i støy.
Brev er et resultat av en følelse du kanskje også deler: At internett har mistet noe viktig på veien. Det som før var gaver mellom mennesker, har i stor grad blitt råvarer for algoritmer. Du er kanskje også en av dem som har sett deg lei på å være i en evig loop av støy, og som savner et hjem for substans.
Som forfatter gidder jeg ikke bruke noe som ikke funker — eller som ikke føles riktig når jeg faktisk skal sende ordene ut.
Brev er laget av en forfatter som gikk lei
Du lurer kanskje på hvem som står bak Brev? Mitt navn er Thomas J.R. Marthinsen. Jeg er en norsk forfatter og journalist – bosatt i Danmark. Jeg er ikke noe tech-selskap (takk for den, Captain Obvious), men jeg står likefullt bak Brev. Jeg og en drøss AI-agenter jeg har jobbet så mye med at jeg nesten, men bare nesten, har gitt dem egennavn.
Vandringen gjennom algoritmeland
I flere år ga jeg ut mitt eget, enkle nyhetsbrev – Hundre prosent. Det lå på den nå nedlagte tjenesten Tinyletter. Det var et uforstyrret fristed. Selve mailene, naturligvis, men også Tinyletters nydelige plass på nettet.
Men så ble Tinyletter slukt. Jepp. Det var for godt til å vare.
Da det forsvant, la jeg ut på en frustrerende vandring gjennom dagens internett for å finne et nytt hjem til tekstene mine. Jeg prøvde alt: Substack, Buttondown, Mailerlite og Fika. Men overalt skjedde det samme. Skrivegleden dæva liksom litt hen under vekten av dashboards, vekststrategier, statistikk og blinkende knapper. Verktøyene forsøkte hele tiden å tvinge meg til å bli en «merkevare» eller en «plattform».
Brev ble til fordi jeg innså at hvis jeg ville ha et genuint uforstyrret og rolig rom for ordene mine – et sted der skrivingen og lesingen får ta den tiden det faktisk tar – så måtte jeg bygge det selv.
Så du kan jo si at jeg har lagt meg lagelig til for hugg. For jeg gidder jo ikke bruke noe som ikke funker. Eller som ikke føles riktig.
Målet er såre enkelt: å bidra til at det finnes flere av de e-postene du faktisk sparer på — de du gleder deg til å kose deg med.
Å finne tilbake til postkortet
Brev er designet som en helt hvit, uforstyrret … skrivemaskin. Med sendknapp. Ingen annonser og ingen unødvendige knapper. Ingen AI som skal «forbedre» noe som helst. Som skribent får du se enkel statistikk som forteller deg hvor mange som åpner det du sender, og et gøyalt verdenskart som viser sånn cirka hvor de befinner seg.
Målet er såre enkelt: Å bidra til at det finnes flere av de e-postene du faktisk sparer på. De du gleder deg til å kose deg med før sengetid, eller tar med deg ut på terrassen sammen med en varm kaffekopp. Ekte budskap fra folk som har noe ordentlig på hjertet.
Så du slipper å føle deg alene – hverken på nett eller i tilværelsen. Vi er mange i samme båt. Det er på tide å begynne å ro, om du tillater meg å flåse litt.
Noen ord om maskineriet bak Brev
Brev er ikke noe datasenter. Og heller ikke en teknologikjempe. Vi er en mygg på samfunnets … eh, nei, det var visst en annen kontekst. Poenget er: Jeg er én forfatter og grunnlegger som har måttet velge hvilke selskaper jeg stoler på til å drifte det digitale rommet Brev er ment å være, på en trygg og forsvarlig måte. Og jeg har prøvd å velge fornuftig.
Databasen og innloggingen ligger hos Supabase i Frankfurt. Nettsiden og API-et kjører på Vercel med datasenter i EU (Frankfurt). E-post sendes med Resend fra EU-regionen der det er mulig. Det betyr at det meste av det du skriver, og de listene du bygger, faktisk befinner seg i Europa. Ikke fordi det ser pent ut på en presentasjon, men fordi det er de beste verktøyene jeg kunne velge uten at jeg måtte bygge og drifte servere fra bunnen av i min egen kjeller.
Både Supabase, Vercel og Resend er amerikanske selskaper. Selv om Brev er underlagt norske og europeiske personvernregler, kan amerikansk jurisdiksjon i teorien bli relevant for disse leverandørene. Derfor bruker vi standard databehandleravtaler (SCC) der regelverket krever det. Jeg vil ikke love fullstendig, ugjennomtrengelig datasuverenitet – det ville vært uærlig. Men jeg lover at jeg velger europeiske datasentre så langt det overhodet lar seg gjøre, og at jeg alltid er åpen om hvor dataene dine flyter.
Vi lagrer ikke din fulle IP-adresse, hverken når noen åpner et brev eller klikker på en lenke, vi registrerer bare landskoden. Hvorfor? For å lage et godt, gammeldags verdenskart som viser hvor leserne dine faktisk befinner seg (hei, 90-tallet!).
Og la det være helt klart: Jeg kommer aldri, noensinne, til å selge dataene til Brev-brukere eller leserne deres til noen. Kors på halsen og ti kniver i hjertet. Vi kommer heller aldri til å sette reklametracking på noe som helst.
Hvis Brev en dag bytter leverandør, vil det være fordi det gjør tjenesten bedre for deg som skriver og leser. Ikke av noen annen grunn.
Ålreit, nok snakk. Hvor begynner du?
Hvis du fortsatt klør deg litt i hodet og lurer på om dette digitale rommet faktisk har plass til akkurat det du vil skrive, kan du lese mer om hvem jeg bygger dette for på siden Er Brev for deg?. Er du av den mer pragmatiske typen som vil se de tørre faktaene svart på hvitt, finner du duellen mot de store plattformene på siden Brev vs. resten av nyhetsbrev-verdenen.
Men hvis du allerede kjenner at det rykker litt i skrivefingrene, er det i grunnen bare én ting å gjøre: