Grisen venter på nye regler

Det er noe merkelig ved å lese Mattilsynets veileder om hold av griser.

Der står det at griser har behov for å rote med trynet i underlaget. De trenger plass til å bevege seg og utøve normal atferd. De skal kunne hvile på en bekvem liggeplass.

Mattilsynets veileder om hold av griserPunkt 1.3 «Ta hensyn til grisenes behov», punkt 13.2 «Gjør det bekvemt for grisene ved hjelp av strø eller annet underlag» og punkt 16.1 «Dekk dyras behov for bevegelse, og ikke begrens levemiljøet unødvendig». Søk etter overskriftene — direkte kapittellenker lander ofte feil.

Så kommer en bemerkelsesverdig opplysning: Forskriften som bestemmer minimumskravene til grisenes levemiljø, er over tjue år gammel. Mattilsynet skriver at reglene ikke lenger er i tråd med oppdatert kunnskap om dyrevelferd.

Mattilsynets veileder om hold av griserPunkt 11.2, under «Planlegg godt hvis du skal bygge nytt fjøs eller ominnrede fjøset».

Det er altså ikke først og fremst mangel på kunnskap som er problemet. Vi vet mer om hva grisen trenger enn det regelverket krever at vi gir den.

Stortinget har også erkjent dette. I april 2025 ba Stortinget regjeringen «snarest» gjennomgå og endre forskriften om hold av svin. Målet er blant annet økte krav til areal, mykt underlag og bedre miljøberikelse.

Vedtak 563 · Sak 101263Votering 10. april 2025.

Nå har det gått halvannet år.

Regjeringen arbeider fortsatt med oppfølgingen.

Skriftlig spørsmål qnid 116157Besvart 17. mars 2026.

Det finnes gode grunner til at regelverk ikke endres over natten. Nye krav må utredes. Konsekvenser må vurderes.

Men også ventetiden har konsekvenser. Bønder som skal bygge nytt eller oppgradere driftsbygninger, trenger å vite hvilke krav de skal investere etter. Og for hver dag de gamle minimumskravene består, lever grisene etter minimumsregler Mattilsynet selv sier ikke lenger er i tråd med oppdatert kunnskap om dyrevelferd.

Den kostnaden står ikke på statsbudsjettet. Den bæres av grisene som lever hele livet sitt mens vi utreder hvordan framtidens grisehold skal se ut.

Det er lett å gjøre dette til en diskusjon om landbruket. Om økonomi, investeringer, konkurransekraft og hvor raskt næringen kan omstille seg. Alt dette er reelle hensyn.

Men midt i diskusjonen finnes et dyr.

Grisen vet ingenting om forskrifter eller stortingsvedtak. Den vet bare hvordan underlaget kjennes når den legger seg. Om den har plass til å bevege seg. Om det finnes noe å undersøke og rote i.

Dette er ikke behov vi har funnet på fordi vi synes synd på grisen. Mattilsynet beskriver selv roteatferd, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd som behov levemiljøet skal ivareta.

Mattilsynets veileder om hold av griserPunkt 10 «Hold grisene i et godt levemiljø», punkt 1.3 og punkt 14.2 «Gi alle grisene nok og riktig aktivitets- og rotemateriale».

Når bedre dyrevelferd krever mer plass, bedre underlag eller ombygging, koster det penger. Men hvis vi lar være å stille krav fordi forbedringene har en økonomisk kostnad, betyr ikke det at kostnaden forsvinner.

Noe av den flyttes fra oss til dyret.

Vi mennesker har bestemt nesten alt ved livet til en gris i norsk matproduksjon. Vi bestemmer hvor den skal bo, hva den skal spise, hvor mye plass den får og når livet skal avsluttes. Da bør det minste vi kan kreve av oss selv være at kunnskapen om dyrets behov faktisk får konsekvenser for livet vi gir det.

Stortinget har allerede bedt regjeringen endre reglene.

Vedtak 563Sak 101263.

Nå bør «snarest» få en praktisk betydning.

Grisen lever ikke i framtidens driftssystem.

Den lever her nå.