· Jørund Moltubakk
Hva er egenverdien verdt?
Av Jørund Moltubakk, 13. oktober 2026
En frisk hund. Et menneske som skal på ferie. Hunden kan ha mange gode år foran seg. Mennesket vil gjerne slippe å finne noen som kan passe hunden.
Etter norsk rett trenger ikke eieren noen særskilt begrunnelse for å få hunden avlivet. Det avgjørende er at avlivingen gjennomføres forsvarlig. [1][2] I forarbeidene til dyrevelferdsloven står det rett ut:
«Departementet mener det må være lovlig å avlive dyr uten at det skal foreligge særskilt begrunnelse for dette.» [2]
Dette er den samme loven som sier:
«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.» [1]
Jeg prøver å lese de to setningene sammen.
Hunden har en verdi som er uavhengig av hva jeg får ut av den. Likevel kan jeg avslutte hele dens eksistens når det passer meg, uten å måtte forklare hvorfor det er nødvendig. Verdien er lovfestet. Livet er til min disposisjon.
---
I 2016 ble en mann dømt til 90 dagers fengsel etter å ha bundet hunden Lukas til et betongrør og kastet ham fra en bro. Hunden druknet. [3]
Høyesterett fremhevet at handlingen var egnet til å skape «smerte og alvorlig frykt». Retten viste også til lagmannsrettens konklusjon om at hunden hadde vært utsatt for «stressrespons, sterk frykt og smerte». Lidelsens omfang var sentralt i vurderingen av straffen. Dommen bidro til å skjerpe straffenivået for brudd på dyrevelferdsloven. [3]
Eieren kunne ha fått hunden lovlig drept. Straffen gjaldt avlivingsmetoden. [3]
På slakteriet brukes CO₂ til å bedøve griser. [8] Før grisene mister bevisstheten, kan gassen gi smerte, frykt og lufthunger. Dette er beskrevet av EUs eget organ for mattrygghet, EFSA. Belastningen kan oppstå ved ordinær bruk av metoden. Man trenger ikke en ansatt som gjør noe galt. [4]
EU-kommisjonen forklarer at metoden fortsatt tillates til tross for de kjente velferdsproblemene. Praktiske og økonomiske hensyn inngår i begrunnelsen. Alternativer finnes, men er ikke alltid kommersielt levedyktige. [5]
Kommersielt levedyktige.
Det er et uttrykk det er verdt å stanse ved når vi diskuterer hvor mye lufthunger et dyr skal måtte tåle.
Vi trenger ikke påstå at drukning og CO₂-bedøving gir nøyaktig samme opplevelse for å stille spørsmålet: Hvordan kan «stressrespons, sterk frykt og smerte» stå sentralt i begrunnelsen for 90 dagers fengsel i det ene tilfellet, mens smerte, frykt og lufthunger er rutinemessig drift i det andre?
---
Dyrevelferdsloven sier også at dyr skal beskyttes mot «unødige påkjenninger og belastninger». [1]
Ordet «unødige» har en voldsom arbeidsdag.
Når belastningen skal vurderes, teller blant annet formålet mennesker har med å påføre den, og om handlingen er allment akseptert. Det står i lovens forarbeider og gjentas i dyrevelferdsmeldingen. [6][7]
Dermed er vår aksept med på å avgjøre hvilke belastninger dyret må tåle. At vi godtar å påføre dyr lidelse, blir en del av begrunnelsen for at lidelsen er tillatt.
Det finnes reelle grenser i dyrevelferdsloven. Mennesker blir dømt for å skade og vanskjøtte dyr. Enkelte praksiser forbys. Det har betydning for dyrene som slipper.
Men hver gang vi viser til en slik grense som bevis på hvor godt systemet beskytter, må vi også se på lidelsen som fortsetter med myndighetenes tillatelse.
En dom mot én dyreeier sier ingenting i seg selv om hvor forsvarlig den godkjente produksjonen er. Vi kan straffe ham for å påføre hunden smerte og frykt. Samtidig godtar vi grisens smerte og frykt av praktiske og økonomiske hensyn.
«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.» [1]
Hvor er punktet der egenverdien stanser oss?
Kilder
- 1. Dyrevelferdsloven, særlig §§ 3 og 12. Om dyrs egenverdi, unødige påkjenninger og belastninger og krav til avliving.
- 2. Ot.prp. nr. 15 (2008–2009), punkt 2.2.10.4. Departementets uttalelse om at dyr kan avlives uten særskilt begrunnelse.
- 3. Høyesterett, HR-2016-295-A, 8. februar 2016. Lukas-dommen. Se særlig avsnitt 35–36 om avlivingsmåten og lidelsen, og avsnitt 40–42 om straffen.
- 4. EFSA (2020): Welfare of pigs at slaughter. Om smerte, frykt og lufthunger ved CO₂-bedøving. Se særlig punkt 3.2.4.1 og 3.2.4.3.
- 5. EU-kommisjonen: Slaughter & Stunning. Se spørsmål 6, «Does the regulation ban some stunning methods?», om hvorfor metoden fortsatt tillates og alternativenes kommersielle levedyktighet.
- https://food.ec.europa.eu/animals/animal-welfare/eu-animal-welfare-legislation/slaughter-stunning_en
- 6. Ot.prp. nr. 15 (2008–2009), merknadene til § 3. Om betydningen av menneskets formål og allmenn aksept i vurderingen av «unødige» belastninger.
- 7. Meld. St. 8 (2024–2025): Dyrevelferd, punkt 3.5.1. Om vurderingen av «unødige påkjenninger og belastninger».
- 8. Meld. St. 8 (2024–2025): Dyrevelferd, punkt 6.2.5.8, Slakting. Beskriver bruk av CO₂ til bedøving av griser i Norge.