Jeg så såret. Jeg så ikke smerten.

Jeg har sett bilder av oppdrettsfisk med åpne sår og ødelagte munner i årevis. Jeg har ikke reagert særlig sterkt. Hadde det vært en hund, tror jeg bildene ville blitt værende hos meg på en annen måte.

Likevel måtte jeg spørre: Gjør det vondt for fisken?

Jeg visste allerede at forskningen gir god grunn til å regne fisk som smertefølende dyr. Men foran bildet av et sår inn til kjøttet begynte jeg likevel å lete etter en annen forklaring. Kanskje fisk tåler slikt. Kanskje det gjelder andre spilleregler for et dyr som kan fortsette å svømme med slike skader.

Evnen til å overleve sier lite om hvor vondt det gjør underveis. En forskningsgjennomgang av skader hos oppdrettslaks vurderer vevsskader som sannsynlig smertefulle. Dype sår og skader på blant annet snute og øyne kan få alvorlige følger for fiskens velferd. [1]

Det var først da jeg begynte å ta inn hva dette kunne bety for fisken, at jeg gråt. Jeg tror det var første gang jeg gråt for fisk.

I 2025 ble 54,9 millioner oppdrettslaks rapportert døde i sjøfasen i Norge. Den beregnede årlige dødeligheten var 14,2 prosent, ned fra 15,4 prosent året før. Fisk som døde under oppdrett på land, kommer i tillegg. [2]

Nedgangen er en forbedring. Omfanget er fortsatt voldsomt. Og dødstallet forteller oss ikke hvor mange av de overlevende som lever med sykdom, skader eller smerte.

Vi kjenner flere av problemene. I Veterinærinstituttets spørreundersøkelse for 2025 rangerte fiskehelsepersonell skader ved håndteringskrevende avlusing høyest blant årsakene til dødelighet og redusert velferd hos laks i matfiskfasen. Behandlingen som skal fjerne lus, kan selv skade fisken. [2]

Hvor mye skal en fisk måtte tåle før vi mener at måten vi holder den på, må endres?

Forskning viser en sammenheng mellom hvor nært andre arter er beslektet med oss, og hvor lett vi føler empati med dem. [3] Jeg tror avstanden til fisken også gjør det lettere å godta belastningene som en del av matproduksjonen. I mitt eget tilfelle har jeg sett hvor langt kunnskap og medfølelse kan stå fra hverandre.

Det bør bekymre oss når vi skal bestemme hvilke liv dyr får leve. Hvis beskyttelsen avhenger av vår umiddelbare reaksjon, blir dyr vi strever med å forstå, dårlig stilt.

Stortinget har bedt regjeringen arbeide med tiltak for å få dødeligheten ned mot fem prosent. Regjeringen har presisert at selve prosentmålet ikke skal bli et krav i regelverket. [4–5]

Et av virkemidlene regjeringen har varslet, er en avgift på fisk som dør eller går tapt. Den skal gjøre det mer lønnsomt å forebygge tapene. Regjeringen tok sikte på innføring fra 1. januar 2027. Nå er avgiften utsatt fordi utredningen tar lengre tid. Ingen ny innføringsdato er oppgitt. Andre tiltak er også under arbeid. [6–8]

Jeg mener at omfanget krever en tydeligere forpliktelse: Hva skal gjennomføres, når skal det skje, og hvordan skal myndighetene følge opp dersom dødeligheten forblir høy?

Jeg måtte spørre om fisken hadde vondt. Det spørsmålet vil jeg fortsette å stille. Men min vanskelighet med å forestille meg smerten bør ikke gjøre terskelen høyere for å gripe inn.

Departementet tar imot innspill om den videre reguleringen av oppdrett. På sakssiden finner du bakgrunnen og hvordan du kan be om tydeligere krav til å forebygge sykdom, skader og høy dødelighet. [9]

Se saken om oppdrettsfisk →

Kilder

1. Stien mfl. (2025): Reviewing the Severity of Handling-Induced Injuries in the LAKSVEL Protocol for Salmon Welfare. Forskningsgjennomgang og vurdering av velferdskonsekvenser; særlig 3.2.8–3.2.10. Ingen direkte måling av subjektiv smerteintensitet.
2. Veterinærinstituttet: Fiskehelserapporten 2025 – presentasjon av tall og årsaker. Årlig dødelighetsrisiko gjelder laks i sjøfasen. Rangeringen av avlusingsskader kommer fra spørreundersøkelsen blant fiskehelsepersonell.
3. Miralles, Raymond og Lecointre (2019): Empathy and compassion toward other species decrease with evolutionary divergence time. Sammenheng i en nettundersøkelse. Den etterfølgende vurderingen av aksept er brevskriverens argument, ikke et funn om norsk politikk.
4. Stortingets vedtak 1052.
5. Dyrevelferdsmeldingen, kapittel 7, «Overordnet målsetting» under akvatiske produksjonsdyr.
6. Prop. 1 LS (2025–2026), kapittel 26 «Avgift på tapt fisk».
7. Prop. 1 LS (2026–2027), punkt 19.2.7. Utsettelse; et eventuelt forslag skal på høring.
8. Prop. 1 S (2026–2027), Nærings- og fiskeridepartementet, oppfølging av vedtak 1052. Avgiftsutredning og foreslåtte krav om kontinuerlig forbedring.
9. Departementets åpne innspillskanal. Kontrollert 8. oktober 2026.